Tilbake til forsiden
 

 

 Energi-effektiv arkitektur ? hva, for hvem og hvorfor ?

Nye forskrifter og arkitekters interesse for temaet har utspring i Rio-/Kyoto-/København-prosessen for bærekraft ? hvor bl a arkitekters profesjonelle utøvelse og holdning skal prioritere hensyn til fremtiden -kommende generasjoner.

At 40% av all energibruk er bygg-relatert - er rikelig publisert i fag- og allmenn-media -akseptert som overordnet referanse for nødvendig og dramatisk nytenking i impliserte fagmiljø.                                                                                                                                                                                    Vi vet at 40%-referansen forholder seg til arkitekturens livssyklus -dennes tre faser, hhv: prosjekterings- og produksjonsfase frem til ferdigstillelse -drifts-/bruksfase -og fase for avhending/gjenbruk/resirkulering.                                                                                                                                 Beklagelig er arkitekturens livssyklus blitt et vagt, diffust begrep -manglende / forsømt / undervurdert. Relevant kompetanseheving via kurs, konferanser, konkurranser, seminar, pilotprosjekt åpner for breddeforståelse -men orienterer seg raskt i retning drifts-/ bruks-fase -med fokus på kWh/m2/år -finregning i forhold til forskrifters energi-sertifikat -og byggherres strømregninger.                                                                                                 

Symptomatisk er senere års snevre debatt vedr energi-effektivitet knyttet til regionale og nasjonale prestisjeprosjekt -monumentalbygg (Operahus, diverse museer og konserthus) og piloter som -europas mest energi-effektive næringsbygg-i Bjørvika og Stavangers Norwegian Wood.                                    

Førstnevnte forutsettes å være bestandige -uten at gjenbruk er relevant -og hvor akkumulert produksjonsenergi er varig. Dermed er energiregnskapet for drift interessant -for huseier -alldeles marginalt for bærekraft-tanken. Annerledes for sistnevne kategorier. Disse representerer masse-arkitektur innenfor bolig- og næringsbygg -i flere tilfeller utmerket, fascinerende arkitektur -enkelte med forbilledlige energiregnskap / prognoser for driftsfase -erklært som bærekraftig arkitektur.                                                                                                                                                                                Livssyklus-regnskap ville dessverre vise det motsatte.

Prosjekterings-/produksjons-fase som etterlever nye forskrifter kan ha  energibruk tilsvarende driftsfase (eget stort tema/felt).                                                                                                                                                                                                                                  Aktuell arkitekturkompetanse kan prosjektere lav-energi- / 0-energi-bygg -attraktivt energi-økonomisk her og nå -men generelt feil og farlig i forhold til bærekraft-aspektet. Det man sparer av enerfgi i driftsfase -kan oppveies av tilsvarende større energibruk i de to øvrige faser.                                                                                                                                                                                                                       I forhold til den overordnede klimaproblematikk er her liten eller ingen gevinst.

Manglende presisjon og forståelse av energikomplekset formidler feilinformasjon overfor samfunnet / publikum / politiske miljø.                                                                                                                                                                                                                                                Stavanger Aftenblads Bo-bilag 30. April lovpriser trehusbyen Stavanger som foregangsområde for moderne miljøvennlig betongarkitektur -med følgende utsagn: "Over 40% av samfunnets totale energiforbruk går til oppvarming og drift av bygninger, noe som .." (!)

TEKNISK UKEBLAD 18/09 - "Norges fremste på teknologi" - har spesialsider med bl a Norsk Hydrò`s nye energi-effektive administrasjonsbygg på Vækerø -hvor Hydro Building Systems viser interessante fasadeløsninger -henter solenergi som el-strøm og varme, styrer lys, bidrar til naturlig ventilasjon og kjøling -reduserer energiforbruket (drift) med 50%. Ifølge artikkelen har Hydro Building Systems som mål å ikke nøye seg med å lage energinøytrale bygg, men bygg som produserer mer enn de bruker (Pluss-energi-bygg). "Skrittet fra energi-nøytrale til -positive bygg tas ved hjelp av solen". Det mener lederen for Hydro Building Systems globalt - ifølge artikkelen. Når han snakker om energinøytrale bygg, mener han bygg som er energinøytrale i sin totale levetid: Fra produksjon av materialene, gjennom hele bruksfasen, til riving og resirkulering.

Dette er selvmotsigende og forvirrende, og i beste fall feilaktig formidlet. Arkitektur av (ellers) høy kvalitet blir skuebrød for bransjens klimapolitikk.

Et reelt energiregnskap for produksjon + et simulert energiregnskap for riving/resirkulering skal i sum tilsvare pluss-energi /overskuddsenergi produsert i driftsfase -for å presentere et bygg som energi-nøytralt.

Dersom klimaproblematikken fremdeles skal være overordnet referanse for energi- og miljø-vennlig arkitektur -må arkitektur-kompetanse omfatte en helhetlig forståelse av energikomplekset -og fremmes via forsking, undervisning og korrekt formidling innad i faget/bransjen og utad i samfunnet.

 

Stavanger 190509

janaase

rektor - fiuni school of architecture + design

 

 

 

Keiserens nye klær ?

Iført sine nye klær - vevd og sydd av tråd så fin at bare de kloke og kompetente kan se drakten - sprader keiseren naken gjennom byen. Prosesjonen ledes an av utropere og fulgt av hoff og klakører (hvem våger å røpe seg?) En klassisk visning av myndighets narraktighet - veverens og skredderens slu beregning og illusjoners styrke. Bedrag og selvbedrag.                                                                                                  

Ikke ulikt våre dagers fortellinger om passivhus, zero emission buildings, plussenergihus, grønne signalbygg - hvordan disse vil bidra til energieffektivisering (fra 40% /80TWh - til 20% /40TWh av samfunnets energibruk innen 2040) - og følgelig vesentlig reduksjon av skadelig utslipp til klimaet.                                                                                                                                

Er dette kun illusjoner - til trøst og reduserte strømregninger for allmuen - til kortsiktig politisk gevinst - og til ny byggindustriell giv ?                                                 

Eller - til gevinst for klimaet ?                                                                                             

En forenklet skisse - et grovt estimat uten distinksjon mellom byggkategorier:                                                                                                          

I år 2040 vil bygningsmassse bygget etter 2011, prosjektert og bygget for å oppnå et driftsenergi-regnskap balansert i null,  bidra til relativ reduksjon ca17%.                                                                                                                       

Absolutt energibruk vil være den samme som pr 2011 -  ingen reduksjon.                          

Altså må eldre bygningsmasse (eksisterende pr 2011) halvere sitt energi-regnskap over samme periode ? hele eldre bygningsmasse innen 2025 oppgradert til minstekrav i TEK10 -subsidiært; halve eldre bygningsmasse til sertifisert klasse A.                                                                                                                   

Produksjonsenergi (komplekst, vanskelig etterrettelig) er tradisjonelt estimert til ca 20% av arkitekturs energiregnskap. Produksjonsenergi øker vesentlig for å oppnå ønsket energi-effektivisering i driftsfase - gjerne til 33,3% for nybygg og til 50% for oppgraderingsbebyggelse.                                                                    

Nybygg vil øke energibruk med ca 10 TWh - oppgraderte eldre bygg vil kun spare ca 20 TWh.                                                                                                             

Sum redusert energibruk i 2040 vil være ca 10 TWh - ikke 40 TWh som er målet.

Anslaget er optimistisk - idet nybygg i begrenset grad vil oppnå foran nevnte standard - noen blir av Bellona-huset- standard - de fleste får lavenergi- og passivhus-standard.                                                                                                 

Nybygg vil derfor sannsynligvis øke energibruk med 15 TWh.                                    

Av mange årsaker vil store deler av eldre bygningsmasse ikke oppgraderes. Enkelte oppgraderingstilfeller kan tilmed kreve mer produksjonsenergi enn hva samme oppgradering sparer i videre drift. Derfor er det mer sannsynlig at oppgradering av eldre bygg kun sparer 15 TWh.

Sum redusert energibruk innen 2040 er dermed lik null.                                             

Vinning går opp i spinning.                                                                                              

I tillegg har vi produsert unødvendig mye mer latent søppel.

Hvem ser og forstår dette ?                                                                                             

Som barnet i eventyret peker på keiseren og sier : han er naken,  burde presumptivt kompetente miljø - herunder miljøorganisasjonene  peke på og avsløre narrespillet.                                                                                                   

Kanskje ser og forstår forskningsprosjektet ZEB (Zero Emission Buildings)/NTNU/Sintef ? :                                                            

Konferanse om energi, teknologi og grønne løsninger ? Stavanger 230910 ? arrangør: YIT i samarbeid med bl a NAL/ECOBOX                                                 

Høyst betimelig på agendaen:                                                                                                  

Hva er et nullutslippsbygg ?                                                                                   

Hvordan er det mulig å få dette til ?                                                                               

v/ SINTEF / Inger Andresen ? Seniorforsker/Professor II v/NTNU                               

Inger Andresen fastslår korrekt at et nullutslippsbygg (ZEB) må ha et energiregnskap over livssyklus som går i null - dvs at egenprodusert overskuddsenergi over driftsperioden må være lik / tilsvare produksjonsenergi + avhendingsenergi.                                                                                                       

Men - ifølge Andresen - blir et nullutslippsbygg først et nullutslippsbygg etter 60 år. (Latter blant konferansedeltakerne).                                                                                     

Og slik er det - verken å beklage eller ha til latter.                                                                                                                    

Bygg som idag prosjekteres som ZEB vil først være klimanøytrale etter 60 år - dog; underveis nødvendigvis som pluss-energibygg.                                  

Sannsynligvis må man straks bygge ZEB  for å oppnå proklamerte klimamål.                                             

Den sterkt økende oppmerksomhet på energi-strategier og tekniske løsninger er viktig / nyttig for energi-effektivisering ? nødvendig for å oppnå pluss-energibygg som ledd i retning ZEB, men omhandler i det alt vesentlige den ene (driftsfasen) av arkitektursyklus tre faser.                                                                           

Løsningene er grønne i drift - men undervurderer produksjonsfase og ignorerer avhendingsfase.                                                                                                  

Spørsmålet Hvordan er det mulig å få til et nullutslippsbygg?                                                         

ble stillet innledningsvis, men siden ikke berørt.                                          

Forskingsprosjektet ZEB har likevel nettopp nullutslippsbygg som formål - forhåpentlig fordi noen anser det nødvendig. 

Prinsipielt og  kortfattet får man til ZEB  slik:                                                                                         

Produksjon og avhending sees i sammenheng - slik at investert produksjonsenergi i størst mulig grad kan gjenbrukes (re-investeres).                

(Gjenbruk må ikke forveksles med gjenvinning). Verifisert mulighet for gjenbruk kan forsvare investering i høyere kvalitativ materialbruk og utførelse.                                                

Ref.: Vugge til vugge-filosofi.                                                                                                                                                                                            

Overskuddsenergi (via solceller, solvarme o a) i driftsfase inndekker akkumulert produksjonsenergi - og ZEB-kriteria er oppnådd.                                                                                         

Prosjektering må forutse, muliggjøre og dokumentere produksjons-, monterings- og drifts-fase - samt sannsynlig-gjøre / simulere demonterings- og re-monteringsprosess.                                                                                             

Ønskelige incentiv kan være panteordninger for komponenter, grønne sertifikat, klimakvoter.                                                                                            

Ekstragevinster vil høstes i form av færre byggefeil - og konstruksjonsmessig lesbar arkitektur.                                                                                                       

Relevant kompetanse finnes latent i klassisk arkitekt-dannelse.                           

Denne bør anspores / utfordres til en renessanse for bærekraftig arkitektur.     

Vi vet ikke om fremtiden vil gjenbruke våre bygg / byggkomponenter - men vi kan ta ansvar for å gi fremtiden muligheter til gjenbruk.                                  

Gjenbruk har tradisjon i arkitektur (bærekraftig) gjennom alle tider.                                                          

Vår tids bruk og kast-arkitektur er et forbigående fenomen - fordi den ikke er bærekraftig.                                                                                                                         

I globalt perspektiv er energikrisen i seg selv mindre alvorlig enn rovdrift på / uttømming av ikke-fornybare ressurser. Energi er den eneste ressurs vi har mer enn nok av - solen til evig tid. Vi må bare forstå å kople oss riktig på.                                                                                   

Ifølge  Lov om energiens konstans - går ikke energi tapt - er latent eller endres fra en tilstand til annen - og finnes implisitt i enthvert objekt og enhver aksjon eller prosess - også i arkitekturs komplekse syclus og assosierte interagerende element. Skissen foran bruker derfor energi som primær indikator på byggeris klimavennlighet. Diverse klimagass-utslipp og annen miljøforurensing - med ditto regnskap - er sekundære og tertiære konsekvenser av energi-prosesser.

Det er forøvrig mulig å bygge ZEB nå.                                                                                                                                                                     

                                                                                      

 

 

Utviklet av Origin AS, Copyright webmaster@origin.no